Internett og Unix: En innføring

For å bedre oversikten har vi i dette dokumentet gjort bruk av en del typografiske konvensjoner som det kan være kjekt å kjenne til.

Ting som er spesielt viktig er plassert i en egen boks og markert med overskriften «NB:».

Eksempler på dialog med systemet er vist i skrivemaskintyper. Klartegn og eventuelt respons fra maskinen er vist i normal grad, mens fete typer er benyttet for det som den som bruker systemet taster inn. For eksempel:

% which elm
/local/bin/elm

Du vil sikkert ikke finne svar på alt du lurer på på disse websidene. Det første en bør lære seg når en bruker nettet, er hvor og hvordan man finner informasjon.

Nettet flommer over av informasjon! Les hjelpesidene som din leverandør har lagt opp for å hjelpe deg med å komme i gang. Lær deg å søke i web med de ulike søkemaskinene som finnes rundt omkring i verden.

Et begrep som du ofte vil støte på når du navigerer rundt på nettet er FAQ. FAQ står for «Frequently Answered Questions». På norsk sier vi OBS (Ofte Besvarte Spørsmål). Dette er rett og slett en samling med svar på spørsmål det ofte er behov for å gi svar på.

Ulike nyhetsgrupper leses flittig av både ansatte hos tjenesteleverandørene og vanlige brukere. Her kan man få svar på mange spørsmål. Det finnes en rekke nyhetsgrupper for en rekke ulike formål. Mange av dem har svært teknisk kompetente personer som bidragsytere. Dersom du finner en som omhandler ditt problem kan det hende at det lønner seg å forhøre seg om løsninger der.

På pratesystemet irc finnes det kanaler for ulike emner. Spesielt dersom du trenger et svar raskt kan det være lurt å se om det finnes en irc-kanal hvor du kan legge fram ditt problem.

Dersom du mener at problemet skyldes feil ved tjenesten, kam du ringe eller sende inn ditt problem til din tjenesteleverandør som elektronisk post. Oppgi i så fall et telefonnummer og tider brukerstøtteavdelingen kan nå deg på dette dersom den har behov for å ringe deg opp for å få tilleggsopplysninger.

Enten du bruker irc, en nyhetsgruppe, sender epost eller ringer bør du ha sørget for å ha skrevet ned eventuelle feilmeldinger du får nøyaktig slik de fremkommer på skjermen. Nøyaktige feilmeldinger gjør at folkene som forsøker å hjelpe deg lettere kan kjenne igjen ditt problem og koble det sammen med ting de har vært borti tidligere.

Sender du epost til eller henvender deg til en nyhetsgruppe vil du sannsynligvis få raskere og bedre svar dersom du legger litt arbeide i å formulere problemet.

Særlig viktig er det og velge et emnefelt (Subject) som beskriver i hvilken situasjon eller i hvilket program problemet oppstår, og noen få nøkkelord som karakteriserer problemet. Eksempel på gode emnefelt er:

Subject: oppkobling - Modem mister carrier
Subject: glink - Ingen data sendes
Subject: Agent 1.01 - Problemer med norske tegn

Eksempel på dårlige emnefelt er:

Subject: Feil!!!!
Subject: Virker ikke.
Subject: Krasjer.

Når du skal rapportere feil er det viktig å sørge for at de som skal hjelpe deg får vite hva slags type datamaskin og prosessor du benytter, hva slags operativsystem den er utstyrt med (oppgi også versjonsnummer og helst også andre opplysninger som kan hjelpe til med å identifisere operativsystemet, så som «build», «service-pack», «patch-level», eller lignende), og eksakt hva slags kontekst det er som skaper problemer.

Ta for deg følgende sjekkliste før du ber om hjelp, og sørg for at du kan oppgi relevant informasjon.

I dag bruker de fleste mennesker Internett praktisk talt utelukkende gjennom en grafisk nettleser som i tilegg til å gi muligheten til å «surfe» på World Wide Web også gir tilgang til Internett-basert elektronisk post (epost) og mulighet til å delta i nettbaserte diskusjonsgrupper. Opera™, Microsoft Internet Explorer™, Netscape™ og Safari™ er de mest kjente av disse grafiske nettleserene.

Det finnes et enormt antall av bøker og hefter som veileder i bruk av nettet med utgangspunkt i et grafisk grensesnitt. På de følgende websidene skal vi imidlertid konsentrere oss om nettjenester tilgjengelig direkte fra kommandolinjegrensesnittet i Unix og Gnu/Linux. Så dersom du primært er interessert i å lære å bruke grafisk nettleser -- kan du slutte å lese her :-).

Før du kan gjøre bruk av noen av tjenestene på vertsmaskinen må du logge deg på. Dersom du benytter vertsmaskinen over oppringt analog telefonlinje eller en digital ISDN forbindelse må du først ringe opp og etablere kontakt før du kan logge på.

Nedenfor følger et typisk eksempel på hvordan dialogen ved pålogging arter seg i en typisk terminalemulator etter at du ved hjelp av et analogt modem har slått nummeret til vertsmaskins modempool:

CONNECT 19200
login: olan
Password: (passordet vises ikke)
Last login: Dec 14 08:54:31 from osloserv1.oslone
SunOS Release 4.1 (OSLONETT) #4: Dec 12 1991
%

Passordet du taster inn vises ikke på skjermen.

Klartegnet og mye annet i dine brukeromgivelser på et Unix-system bestemmes av såkalte oppsettfiler. Disse er «usynlige» filer som befinner seg i din private filkatalog på Unix vertsmaskinen.

To eksempler på slike oppsettfiler heter .login og .cshrc. (Punktumet på begynnelsen av navnet innebærer at filene vanligvis ikke vises i kataloglister. Det er forøvrig vanlig at navnet på oppsettfiler i Unix begynner med et punktum). Den som heter .login leses når du logger inn på maskinen, og .cshrc blir lest når du starter et nytt c-shell.

Begge filene er vanlige tekstfiler, og du endrer ditt oppsett ved å redigere dem i en vanlig editor. Du må logge av og på igjen for at endringene i disse filene skal ha noen effekt.

Logout avslutter økta og logger deg ut fra din konto på vertsmaskinen.

Slik ser det ut dersom du er oppkoblet via terminalemulator og analogt modem:

% logout
NO CARRIER

Dersom du er koblet opp via telnet eller rlogin ser nedkobling litt forskjellig ut:

oslonett.no% logout
gisle logged out at Sun Jun 13 18:02:36 1993
[1] 2509

Av og til kan du oppleve å få meldingen:

Not login shell

når du forsøker å logge ut. Denne meldingen kommer når du har startet et subshell mens du allerede er pålogget. For å komme ut av et subshell bruker du kommandoen exit i stedet for logout. Avhengig av hvor dypt du har nøstet deg inn i subshell kan det være nødvendig å skrive exit flere ganger. Dersom du skriver exit til et login-shell vil du bli logget ut.

En av de nyttigste kommandoene på et Unix-system er den som slår opp i manualen for deg. Dersom du ønsker en presis beskrivelse av en Unix-kommando med alle dens velgere og argumenter, er manualen stedet å søke.

Kommandoen man kan både brukes til lese manualen, å søke i den gitt bestemte nøkkelord (engelsk: keyword).

For å søke benytter du -k velgeren. For eksempel, for å få en kort oversikt over funksjonene for post (engelsk: mail) skriver du:

% man -k mail
mm (1)  - electronic mail manager
msgs (1)  - system messages & junk mail program
sendnews (8)  - send news articles via mail
uurec (8)  - receive news articles via mail
biff (1)  - give notice of incoming mail
mail (1)  - read or send mail messages
rmail (8c)  - handle remote mail received via uucp
sendmail (8)  - send mail over the internet
...

I oversikten systemet skriver ut står selve funksjonen først. Deretter står et tall som identifiserer bruksområdet for funksjonen. De som er markert med (1) er de som er relevant for vanlig bruk, andre tall betegner oftest mer spesialiserte funksjoner --- f.eks. betyr (8) at det dreier seg om systemfunksjoner som vanlige brukere ikke kan benytte direkte. Sist på linja står en kortfattet beskrivelse.

For å få en lengre beskrivelse skriver du man etterfulgt av kommandoen du ønsker å se beskrevet. F.eks. for å få se manualen til postleseren mm skriver du:

% man mm | more
mm(1)    USER COMMANDS  mm  (1)

NAME
   mm - electronic mail manager
...

Bruken av symbolet «|» og kommandoen more slikt det er vist i eksemplet over er en ekstra finesse. Symbolet «|» er et «rør» (engelsk: pipe) og har den effekten at utskriften fra et program sendes til et annet. Her sendes altså utskriften fra man til programmet more, som er et kjekt lite program som viser tekst en skjermside om gangen og spør deretter om brukeren om hun vil se mer (engelsk: more). For å få se neste side trykker du på mellomromstasten. Du kan avbryte med å taste q (for quit).

Kommandoen rm benyttes til å fjerne filer som du ikke har bruk for lenger. Dersom du benytter vertsmaskinen til din Internettleverandør til å mellomlagre filer som du henter fra nettet bør du passe på å slette disse så snart du har lastet dem ned til egen maskin.

Eksempel:

% ls *
foo.bar      jumbo.zip    ww22.zip.info
% rm jumbo.zip
% ls *
foo.bar      ww22.zip.info

I likhet med MS-DOS har UNIX et system hvor filkataloger både kan inneholde filer og andre filkataloger. Dette gir en trestruktur.

Måten man spesifiserer et komplett filnavn med alle filkataloger er også svært likt MS-DOS, men tegnet som brukes til å skille katalogene fra hverandre er «/» brukes som skilletegn isteden for «\».

Nye brukere disponerer bare en fil-katalog (kalt hjemmekatalogen) hvor alle deres filer ligger. Den katalogen du til enhver tid befinner deg i kalles for arbeidskatalogen, og kan refereres til med navnet «.».

Hvis du lurer på om noen har fått greie på passordet ditt, er det på tide å bytte det. Husk at en person med kjennskap til passordet ditt kan gjøre stor skade, for eksempel fjerne alle dine filer. For å være på den sikre siden kan det være lurt å skifte passordet med en gang du får en konto, og deretter 2-4 ganger i året.

Husk at passordet er personlig og ikke skal «lånes ut» til andre. Ved misbruk er det du som rammes!

Når man skifter passord, er det fristende å skifte til et som er lett å huske. Men husk at passord som er lette å huske, ofte er lette å gjette for andre. Unngå særlig bruk av eget eller kjærestens navn, telefonnummer, personnummer o.l. Passordet bør være på minst 6 tegn; bruk gjerne noen store bokstaver eller «rare» tegn i passordet, så blir det mye vanskeligere å gjette. Slik skifter du passord. Passordet du taster inn vises ikke på skjermen.

% passwd
Old Password for gisle: (passordet vises ikke) Thanks
Type ? for help
New Password for gisle: (passordet vises ikke)
Enter new password for gisle again: (passordet vises ikke)
220 Changing entry for gisle
%

Legg merke til at det nye passordet må gjentas. Dette er for å sikre mot skrivefeil.

Programmet passwd vil sjekke det nye passordet for å se om det er lett å gjette. Hvis passordet er for enkelt, vil passwd nekte å godta det, så du må finne et annet.

Det kan ta opp til en halv time før det nye passordet er aktivisert.

Du kan endre din kommandotolker (engelsk: shell). Det kan f.eks. være aktuelt dersom du allerede kjenner til bruken av en annen kommandotolker enn den kontoen din er satt opp med, og ønsker å bruke denne. Alternative kommandotolkere inkluderer csh (C-shell), sh (Bourne shell), bash (Bourne again shell) og tcsh.

Dette gjøres med kommandoen chsh. Her er et eksempel på en bruker som bytter kommandotolker fra csh til tcsh.

% chsh
Password for gisle: (passordet vises ikke) Thanks
Changing login shell for gisle
Old shell: /bin/csh
New shell: tcsh
220 Changing entry for gisle
%

At chsh spør om passord kan virke unødvendig. Men chsh er et standardprogram og passordbeskyttelsen er laget med tanke på bruk på terminalstuer o.l.

Langt flere programmer finnes tilgjengelig på en typisk Unix-maskiner enn de som er omtalt på disse websidene. Du finner slike omtalt på Unix-manualsidene og i bøker og veivisere som omhandler Unix.

En kjapp måte å sjekke tilgjengeligheten av et bestemt program på den aktuelle Unix-maskion er komamndoen which.

For eksempel, dersom du blir anbefalt å benytte en postleser som heter elm kan du sjekke om den er tilgjengelig ved å skrive:

% which elm
/local/bin/elm

Dette svaret betyr altså at elm er tilgjengelig.

Dersom programmet ikke hadde vært tilgjengelig ville which i stedet ha svart:

% which word
word: Command not found

[ kommer ]

[ kommer ]

Et populært program for å lese og sende elektronisk post på Unix vertsmaskinen heter mm. Som de fleste andre programmer er den beste måten å lære å bruke mm på å forsøke det ut mens du følger med i denne manualen.

La oss først se på hvordan mm presenterer seg når du starter opp programmet:

% mm
Postsystem: Columbia MM, version 0.90.2(26)
Reading /home/hasle/a/gisle/inbox ...
168 messages read, 0 deleted, 0 unseen, 0k Bytes
N   169) 1-Jul rolfs Tid for møte (370 chars)
N   170) 1-Jul perk  pep ver 2.5? (402 chars)

 [ H=headers R=read S=send Q=quit BYE ?=Hints HELP ]

MM>

Utskriftene fra eksemplet over kan forstås slik: Mm starter med å skrive ut versjonsnummer og hvilken postboks den kikker i. Den forteller deretter at det allerede er 168 brev i postboksen som du allerede har lest (engelsk: read), ingen som er markert klare for å bli slettet (engelsk: deleted) og ingen som du allerede har mottatt men ikke har lest (engelsk: unseen).

Deretter henter mm inn dagens post. To nye meldinger er ankommet, og de får meldingsnummer 169 og 170 (siden 168 meldinger fantes i postboksen fra før).

Til slutt skriver mm en linje hvor den minner deg på de viktigste kommandoene (H, R, S, Q, BYE, ? og HELP), og viser sitt klartegn (MM>) for å vise at den er klar til å ta i mot kommandoer.

For eksempel, for å se hva som ligger i postboksen din skriver du:

MM> h all
      1) 3-May kjell vt100 i Online(671 chars)
      2) 5-May rolfl newsreader(858 chars)
      3) 5-May gisle Original?(933c hars)
      4) 5-May kjell TPC-møte? (12140 chars)
...
--More--

Oversikten viser meldingsnummeret, dato, avsender, emnelinje og størrelsen på meldingen. Når skjermen er full stopper mm. Du kan da få en ny side ved å trykke på <BLANK> (mellomromstasten), eller avbryte listen ved å trykke på ^C.

Dersom du ønsker at posten du mottar på vertsmaskinen skal videresendes til en annen adresse, kan du få til automatisk videresending ved at du lager en fil i din hjemmekatalog som heter .forward (den skal begynne med et punktum). Alt denne filen skal inneholde er en linje som innholder den e-post-adressen posten skal videresendes til.

For eksempel, dersom du har en konto 12345,67890 på Compuserve, kan du videresende posten din til denne kontoen ved å la .forward-filen inneholde følgende linje:

12345.67890@compuserve.com

Pass på å ikke skrive adressen feil her, ellers ender du opp med å vidresende brevet til en adresse som ikke finnes og du mister brevet helt. Test gjerne ut at det virker selv så fort som mulig.

For å stoppe videresendingen av post trenger du bare å fjerne eller endre navn på .forward-filen. Slik kan du f.eks. gjøre det når du kommer tilbake:

% mv .forward forward

På den måten har du filen liggende til neste gang du skal ute å reise.

Dersom du ønsker å beholde en kopi av meldingen i din postboks på vertsmaskinen samtidig som meldingen videresendes et annet sted kan du gjøre dette ved å legge ditt brukernavn her først i filen med en bakslask (backslash) foran, og så adressen den skal videresendes til. Dersom du for eksempel har brukernavn olan her, og 12345,67890 på Compuserve skal innholdet i .forward-filen være følgende linje:

\olan, 12345.67890@compuserve.com

Det finnes en del Unix-programmer som bruker .forward-mekanismen til mer avanserte ting enn videresending av post. I neste avsnitt skal vi kort se på en av dem, nemlig vacation. For et enda mer avansert program kan du lese manualsidene for procmail.

Når du reiser bort eller av andre grunner ikke har anledning til å svare på elektronisk post for en tid kan det være kjekt å legge igjen en «automatisk e-post svarer» som sender de som sender brev til deg en kort melding som forklarer at du ikke kan svare på posten akkurat nå.

Du slår denne mekanismen av og på med kommandoen vacation, slik:

% vacation

Du får så opp en selvforklarende dialog med mulighet til å endre den meldingen som skal sendes, m.m.

Før vi ser nærmere på programmet trn vil jeg si noen ord om Usenet og Usenet nyhetsgrupper. Disse to begrepene kanskje er de to mest misforståtte og misbrukte begrepene i Internettverden. Derfor kan det være lurt å begynne med en del definisjoner.

I nyhetsgruppene har det over tid utviklet seg en egen jargong med bruk av initialord og spesielle symboler. Av og til kan man støte på de samme ordene og symbolene på pratekanalene eller i epost.

Ved hjelp av enkle bokstaver og tegn kan man «tegne» ulike ansiktsuttrykk. :-) betyr «jeg smiler», og brukes for at avsender skal være sikker på at du skal skjønne at det han nettopp skrev var ment som en spøk. :-( viser at man er sur, sint eller skuffet.

Slike små symboler kalles på engelsk for «smileys» eller «emoticons», på norsk kalles de for «fjesinger». Dersom du ikke helt skjønner hvorfor et symbol som :-) kan oppfattes som et fjes så legg hodet 90 grader på skakke.

I mangel av bedre grafiske virkemidler brukes også av og til understrekning før og etter ord til å legge ekstra _trykk_ på ordet.

Et populært program for lesing av nyheter er trn.

Det er utrolig mange muligheter i trn. Det som er viktig å huske er imidlertid følgende:

Av og til kommer du over meldinger hvor innholdet ser ut som modemstøy. Her er et eksempel på hvordan en slik melding ser ut i trn.

no.test #181
From: gisle@oslonett.no (Gisle Hannemyr)
[1] Hemmelig melding
Date: Tue Aug 02 01:51:30 MET DST 1994
Organization: HNM AS
Lines: 7

Qrggr re nygfnn ra qrzbafgenfwba ni uibeqna Ebg13 shatrere.
Zryqvatra re v nyg cnn gb yvawre.
--
- gisle hannemyr
End of article 181 (of 181) -- what next? [npq]

Når en melding ser slik ut skyldes det vanligvis at den er «kryptert» med en enkel metode som kalles for rot13. Dersom du vil lese innholdet av en slik melding må du altså fortelle trn hvordan meldingen skal oversettes til klartekst. Kommandoen i trn for dette er X (stor X). Dersom du vil se på meldingen på nytt i «kryptert» form taster du ^R.

Ok, så hva er vitsen med «kryptere» meldinger på denne måten? Ideen er å markere at meldingen har et innhold som noen mennesker kan tenkes å ta anstøt av -- så dersom du er den typen menneske som tar anstøt av ting kan du altså velge å ikke dekode den.Rot13- sikrer altså mot at folk leser slike meldinger ved en feiltagelse -- de må gi en spesiell kommando for å kunne lese dem. Hvis man likevel tar anstøt har man bare seg selv å skylde på.

[ omtale av kill- og score-funksjoner kommer seinere ]

Talk er et program som gjør det mulig å kommunisere direkte med andre brukere i «sann tid» (dvs. at mottakeren for se meldingen i samme øyeblikk som du skriver den). For å kunne bruke talk må både du og den du skal være kommunisere med være pålogget samtidig på to maskiner som begge er direkte koblet til Internettet.

For å starte programmet gir du kommandoen talk etterfulgt av brukernavnet og nettverksadressen på den du vil snakke med.

Dersom du har brukernavn olan og f.eks ønsker å prate med bruker med brukernavn pederaas som er pålogget vertsmaskin hasle.sn.no, skriver du:

% talk pederaas@hasle.sn.no

Dersom pederaas er logget på samtidig med deg vil han få se følgende melding på sin skjerm:

Message from Talk_Daemon@hasle.sn.no at 16:27 ...
talk: connection requested by olan@sinsen.sn.no.
talk: respond with: talk olan@sinsen.sn.no

Dersom pederaas svarer:

% talk olan@sinsen.sn.no

vil skjermen deles i to «vinduer», og det hver av brukerne skriver vil ende opp i hvert av «vinduene».

Det er mulig å reservere seg mot talk. Kommandoen mesg skrur av og på denne funksjonen. Du gjør deg selv utilgjengelig for anrop via talk med:

% mesg n

og du kan gjøre deg tilgjengelig igjen med:

% mesg y

Vanlige kjøreregler ved bruk av talk:

Mens talk er en tjeneste for å kommunisere mellom to klart definerte parter i «sann tid» over nettet, erInternet Relay Chat (irc) et system hvor mennesker over hele verden kan koble seg til en åpen kommunikasjonskanal og skrive ting som umiddelbart leses av alle andre tilkoblet samme kanal. Tjenesten minner på mange måter om Televerkets «åpen linje» på telefonen, bortsett fra at irc har global rekkevidde med alt det innebærer.

Du starter irc slik:

   % irc

For å kunne bruke irc trenger du å koble deg opp mot en irc-tjener. Den som eier denne maskinen stiller sine ressuser til rådighet for deg. Du er gjest på irc-tjeneren. Oppfør deg deretter.

Det er regler for bruk av IRC i Norge. Disse kan bl.a. hentes med anonym ftp fra flode.nvg.unit.no, i filen pub/irc/IRCNO/brukere. Gjør deg kjent med reglene før du begynner å bruke IRC. Den regelen det syndes oftest mot er en regel som sier at man ikke skal forsøke å skjule sin virkelige identitet. Det er OK å operere med et annet navn enn sitt eget (nickname) i dialogen, men whois-kommandoen skal returnere ditt virkelige login-navn.

Har du lest reglene? Greit, da setter vi i gang.

Det første som skjer når du starter irc-klient er at den forsøker å koble seg opp mot en irc-tjener. De fleste klienter kommer ferdig konfigurert slik at de automatisk kobler seg opp mot en standard irc-tjener.

Når irc er oppkoblet vil du se at skjermen er delt i tre deler; tekstvinduet, statuslinja og inputfeltet. Tekstvinduet dekker nesten hele skjermen, mens statuslinja og inputfeltet tar en linje hver nederst. Alt som kommer inn fra irc vil bli vist i tekstvinduet. Statuslinja viser klokkeslettet, hva du kaller deg (nickname), og hvilken kanal du er på. Inputfeltet er der du skriver inn meldinger og kommandoer.

Når innloggingsteksten er vist (les den --- den kan inneholde viktige beskjeder), er du klar til å gi irc kommandoer. Alle kommandoer i irc begynner med tegnet «/».

Samtalene i irc foregår i navngitte kanaler. Navnet på kanalen velges av den som oppretter den. Som regel (men ikke alltid) gir navnet en pekepinn om hva slags diskusjoner som foregår på kanalen. For noen kanaler er det også definert et tema som framkommer når du viser kanallista med kommandoen /list. Alle navn på kanaler begynner med skigard (#).

Du kobler deg til en kanal med kommandoen /join. For eksempel, for å koble deg til kanalen med navn #norge skriver du:

/join #norge

Når du begynner å bruke irc vil du ha behov for hjelp. Best er det å få veiledning fra en som er godt kjent med irc. Noe hjelp er innebygget i programmet. Du kan få denne fram med å skrive /help. Du får da en liste over emner du kan få mer hjelp om. Du velger et emne ved å skrive navnet på det når du er inne i ircs hjelpesystem. Når du er ferdig med å bruke hjelpesystemet går du tilbake til selve irc ved å trykke på <CR> uten å oppgi noe emne.

/help
help? basics
Irc is a multi-user, multi-channel chatting network. It allows
people all over the Internet  to talk to one another in real-
time. Each irc user has a nickname they use.  All communication
with another user is either by nickname or by the channel that
...
help?

/help-kommandoen er imidlertid ikke alltid tilgjengelig, og kan være treg, siden den ofte må koble seg opp mot andre irc-tjenere for å hente ut informasjonen.

Alt som ikke begynner med «/» betraktes som en «melding» og vil bli kringkastet på den kanalen du er koblet til. Når du vil skrive en melding til de andre som er meldt inn i den nåværende kanalen, skriver du bare teksten inn i inputfeltet og trykker enter-tasten. Teksten vil bli vist i tekstvinduet til høyre for et >-symbol. Samme teksten vises på skjermene til de andre som er aktiv på samme kanal til høyre for ditt nickname.

Du kan også sende private meldinger via irc, uansett om den du skal sende meldingen til er på samme kanal eller ikke, bare du kjenner vedkommendes nickname (og vedkommende er oppkoblet på irc).

Du gjør dette ved å sette /MSG nickname foran meldingen. Meldingen vil da bli sendt privat. For eksempel, dersom du vil sende meldingen «Hallo i luken» til en som har nickname Worx skriver du:

/MSG Worx Hallo i luken

Dersom du selv mottar en melding som er privat til deg ser du dette ved at det er stjerner (*) foran og bak brukernavnet til han som sendte deg meldingen, f.eks:

*Worx* Hallo fra luken...

For å gå ut av irc og tilbake til klartegn fra operativsystemet skriver du:

/quit
%

Dersom du bruker en såkalt terminalemulator (f.eks. OnTerm™, Glink™ eller Telix™) til å ringe opp og logge deg inn på en Unix vertsmaskin på Internett er din PC bare indirekte koblet til Internett.

For å hente filer fra filtjenere på Internett og hjem til din egen PC må operasjonen foregå i to trinn: Først fra nettet og til mellomlagring på harddisken til vertsmaskinen du benytter, og deretter fra vertsmaskinen og til harddisken på egen PC.

Her er det som må gjøres beskrevet i detalj:

Et generelt problem i forbindelse med filoverføring er å sørge for at både tekstfiler og binære filer blir behandlet riktig.

Uheldigvis benytter ulike systemer ulike filformater. For eksempel bruker Msdos to tegn (^M og ^J) mellom hver linje i tekstfiler, Macintosh bruker ett (^M), og Unix et annet (^J).

Når du overfører tekstfiler fra et system til et annet vil noen filoverføringsprogrammene forsøke å konvertere filformatene. Dette er vanligvis fint dersom du virkelig overfører tekstfiler, men det er katastrofalt for alle andre filtyper. Derfor bør du sette filoverføringsmodus til binær for alle andre filtyper enn ren tekst (ncftp som vi anbefaler til filoverføring har binary som standard overføringsmodus). Selv for dokumenter produsert med tekstbehandlingssystemer som Word Perfect™ eller Microsoft Word™ må du benytte binær overføringsmodus.

Protokollen for overføring av filer over Internett heter ftp. Det finnes også et program som heter ftp som gjør bruk av denne protokollen. Det programmet vi anbefaler du benytter heter imidlertid ncftp --- det er rett og slett en brukervennlig variant av ftp. Det er dette programmet vi har valgt å beskrive her.

Kommandoen finger kan gi fra seg opplysninger om enkeltbrukere på en fjerntliggende maskin. Av den grunn oppfatter stadig flere den som problematisk fra et personvernsynspunkt. Det blir derfor stadig mer og mer vanlig at vertsmaskiner på nettet ikke lenger støtter denne tjenesten.

Men dersom en vertsmaskin støtter finger kan det være en nyttig kommando for å finne epost-adresser, finne annen kontaktinformasjon som fotpost-adresser og telefonnummer -- eller rett og slett sjekke om en bestemt person har rukket å lese meldingen du har sendt ham eller henne som elektronisk post.

For å gjøre et finger-oppslag oppgir du som argument en del av brukerens egennavn (f.eks. etternavnet), en krøllalfa (@) og deretter navnet på maskinen du er interessert i informasjon fra. For eksempel:

% finger hannemyr@ifi.uio.no
[ifi.uio.no]
Login name: gisle      In real life: Gisle Hannemyr
Directory: /home/frey/d/gisle
gisle logged in on gyda.ifi.uio.no Jul 07 16:16
gisle gyda.ifi.uio.no:ttyp7 Wed Jul 07 16:16 1:21
New mail received Wed Jul 7 17:38:48 1993;
     unread since Wed Jul 7 17:02:20 1993
Project: Retrieving the amulet of Yendor
Plan:
Email: ghan@ifi.uio.no
Phone: 22 85 26 30
Home:  22 46 47 39
Addr:  Brageveien 3a, 0452 Oslo

Finger vil fortelle deg om personen er logget på (eller når han eller hun sist logget seg på), om det finnes ulest post (og når vedkommende sist leste post). Noen personer har dessuten liggende filer med ytterligere informasjon. En viktig slik fil heter .plan, og skal vanligvis inneholde postadresse og telefonnummer. Dette er en vanlig tekstfil som du selv kan endre på med en editor.

NAME=OFF
PLAN=OFF
SINCE=OFF
MAIL=OFF

I tillegg til å levere informasjon om virkelige personer, kan finger brukes til å levere informasjon om spesielle pseudobrukere. Dette er kontoer som ikke brukes av virkelige personer, men som svarer på finger-henvendelser med å skrive ut informasjon. Dette utnyttes av flere informasjonsleverandører på nettet. For eksempel kan du fingre pseudobrukeren quake@geophys.washington.edu for å få se en oppdatert oversikt over jordskjelv over hele verden.

% finger quake@geophys.washington.edu
[geophys.washington.edu]
Earthquake Information (quake)
Plan:
Information about Recent earthquakes are reported here for public
use.
...

Denne bruken av finger til å lage offentlige informasjonstjenere på nettet pre-daterer World Wide Web, og er vel stort sett blitt avløst av World Wide Web. Men noen slike tjenere (som f.eks. jordskjelvtjeneren over) holder fortsatt stand.

World Wide Web (web) knytter sammen «dokumenter» ved hjelp av en mekanisme som vanligvis kalles «hypermedia-lenker». Hypermedia-lenker er kryssreferanser mellom dokumenter. Når du aktiverer en slik lenke henter du dokumentet den refererer til.

For å bruke web trenger du en nettleser. Dette er et program som sørger for å hente et dokument når lenken til det aktiveres. Det finnes mange slike nettlesere. De tre mest kjente er Microsoft Internet Explorer™, Netscape Communicator™ og Opera™. Disse er imidlertid avhengig av at du kjører en datamaskin med grafisk brukergrensesnitt, og faller derfor utenfor rammene for dette dokumentet.

I stedet skal ta for oss en nettleser som du kan bruke uansett hva slags type datamaskin og kommunikasjonsprogram du benytter. Den heter lynx.

Lynx er et tekstbasert program. Det er derfor enkelt å bruke lynx når du bruker Telix, Glink, OnTerm og andre terminalprogram. Du kan bruke lynx uansett hva slags maskin du har. Lynx kan lett virke gammeldags i forhold til nettlesere som er basert på grafisk grensesnitt. I stedet for å navigere med muspeker må du benytte piltastene og andre taster på tastaturet for å aktivisere hyperlenker. I stedet for grafikk og lyd vil du i lynx typisk bare se bokser merket med [IMAGE] eller [SOUND] i skjermbildene der hvor multimediainformasjonen skulle ligget.

Du starter lynx slik:

% lynx

Før webbaserte søketjenester som AltaVista og Google tok fullstendig over, fantes Archie. Sannynligvis var Archie den første Internett-orienterte søketjenesten.

Teknisk sett er Archie er en klient som kobler seg opp mot en distribuert database (Prospero) som indekserer katalogene til samtlige offisielle arkivtjenere i Internet. Men dagens webbaserte søkemotorer også indekserer innholdet i filene, forutsetter treff med Archie at søkestrengen passer (deler av) filnavnet eller en kort (en linje tekst) beskrivelse av filen.

Eksempel: På en nyhetsgruppe på nettet har jeg fått vite om et nytting program som heter l2a. La oss forsøke å bruke archie for å finne det:

% archie -s l2a

Host ftp.sunet.se
   Location: /pub/usenet/comp.sources.misc/volume15
      DIRECTORY drwxrwxr-x 512 May 28 16:51 l2a
Host isgate.is
   Location: /pub/Usenet/src/comp.sources.misc/v15
      DIRECTORY drwxr-xr-x 512 Mar 2 21:35 l2a
Host nic.funet.fi
   Location: /pub/comp.sources.misc/volume15
      DIRECTORY drwxrwxr-x 512 Jun 24 11:02 l2a
Host unix.hensa.ac.uk
   Location: /pub/uunet/comp.sources.misc/volume15
      DIRECTORY drwxr-xr-x 512 Jul 28 1992 l2a

Navnene ftp.sunet.se, isgate.is, nic.funet.fi og unix.hensa.ac.uk er Internet-adresser i hhv. Sverige, Island, Finland og England. Jeg kan altså velge mellom fire ulike arkivtjenere for å hente dette programsystemet.

Sett fra brukersiden er gopher en strengt hierarkisk oppbygd tre av menyer som gir adgang til tekstbasert informasjon i nettet.

Du starter gopher ved å angi DNS-navnet på en gopher-tjener, for eksempel:

   % gopher gopher.sol.no
        Internet Gopher Information Client v2.0 pl10

            Root gopher server: gopher.sol.no
   --> 1. Velkommen til SOLs gopher-tjener
       2. Prislister for SOLs nettjenester/
       3. Nytt fra SOL drift
       4. Telefonnummer til SOLs modempooler.
       5. SOL OSS/FAQ (svar på vanlige spørsmål).
       6. Programarkiv (shareware)/
       7. Informasjonsarkiv (manualer, etc.)/
       8. Arkiv med meldinger fra mailinglister/
       9. Søking i informasjonsbaser i Internet/

   Press ? for Help, q to Quit, u to go up a menu  1/1

Du kommer i dette eksemplet rett inn i Scandinavia Onlines gopher-tjeneste. Selve tjenesten er menyorientert og dokumentene organisert hierarkisk. Ved å trykke på spørsmålstegn «?» får du fram en bruksanvisning. Ved å velge i menyene kan man gå ned i spesialiserte underområder til man forhåpentligvis finner den informasjonen man er ute etter.

For å velge i menyen taster du enten et av tallene i menyen etterfulgt av <CR>, eller du flytter deg opp og ned med piltastene. Ved å taste <CR> velger du så alternativet du har posisjonert deg ved.

Menyvalg som er etterfulgt av tegnet «/» (som 2, 3, 4, 5 og 6 i eksemplet over) har selv undermenyer.

Du kan så navigere deg gjennom flere menyer og hente fram informasjon du er interessert i. Filer med vanlig tekst kan du lese direkte i gopher, men ofte vil du ønske å overføre filene til din egen maskin.

Når du vha. gopher har funnet en fil som du kan tenke deg å hente til din egen maskin. Flytt først merket til det elementet i menyen du er interessert i, og trykk deretter på «D» (NB: stor «D») for «download». Det skal resultere i at du får en lignende meny på skjermen:

   +----------pep26.zip-------------+
   |                                |
   | 1. Zmodem                      |
   | 2. Ymodem                      |
   | 3. Xmodem-1K                   |
   | 4. Xmodem-CRC                  |
   | 5. Kermit                      |
   | 6. Text                        |
   |                                |
   | Choose a download method:      |
   |                                |
   | [Cancel ^G] [Choose 1-6]       |
   +--------------------------------+

Velg så en av filoverføringsprotokollene fra menyen, og start et tilsvarende filoverføringsprogram på din egen maskin for å ta i mot filen.

Wide Area Information Servers (WAIS) var en tjeneste som opprinnelig ble utviklet av kommersielle selskaper, med Thinking Machines, Apple, Dow Jones i spissen.

I likhet med archie og gopher/veronica var WAIS beregnet på å hjelpe brukeren i å finne informasjon i eksisterende informasjonsbaser i nettet.

Man søkte etter informasjon vha. av WAIS ved å koble seg opp til en WAIS-kilde og angi de ord som det skal søkes etter.

WAIS-tjeneren forsøkte å finne ut hvilke dokumenter som «passer» best. Det returneres en poengsortert liste over dokumenter tilbake til klienten. Dokumentet som WAIS tjeneren mener passer best ligger først på listen og med høyest poengsum.

Klienten kan så til slutt angi at et eller flere dokumenter skal overføres.

Rundt 1991 fantes det omlag 5-600 offisielle og åpne WAIS-kilder i verden, og man begynte å tenke på hvordan man skulle klare å holde oversikten over hva hver kilde egentlig inneholdt. For å gjøre dette enklere, ble det laget en spesiell kilde som holder rede på dette, altså en slags metakilde.

Denne kilden ble kallt for directory-of-servers. Hvis man ville søke på et bestemt emne, men ikke ante hvilke WAIS-kilder det var lurt å henvende seg til, kunne man først søke i directory-of-servers som returnerer en liste over aktuelle andre WAIS-kilder. Typisk anga man da bare navnet på emnet som søkebegrep. Så stilte man det egentlige spørsmålet til de aktuelle kildene som ble returnert.

Den mest utbredte WAIS-klienten er swais. Programmet startes slik:

% swais

Programmet bruker litt tid på å starte opp. Ofte vil kunne gå opp til 60 sekunder før noe tilsynelatende skjer, men bak kulissene undersøker swais en beskrivelse av alle kildene for å kunne presentere dette på skjermen.

Åpningsbildet i WAIS er en alfabetisk sortert liste over alle tilgjengelige WAIS-kilder. En liste over viktige kommandoer vises nederst på statuslinjen. Trykk på «?» for å aktivisere hjelp.

Man navigerer i listen over kilder med piltastene. Man velger kilde man vil søke i med å posisjonere markøren på en bestemt kilde og trykke på mellomromtasten. Legg merke til at det er mulig å angi flere kilder det skal søkes i.

For søke trykker du «w». Swais har ingen avanserte spørremekanismer, og man angir rett og slett bare en liste av engelske ord. Hvert ord er signifikant og like betydningsfullt som de andre.

Når tjeneren returnerer en liste over dokumenter, velger man ved å trykke <CR> når markøren peker på et dokument. Dokumentet blir så overført til vertsmaskinen, og om mulig vist på skjermen (avhengig av format).

[kommer]

Kanskje er ikke ping verdens mest spennende program, men til feilsøking er det uunværlig.

Det ping gjør er å sende en eller flere av ICMP-protokollens ECHO_REQUEST datagram til en annen maskin, som så sender de samme pakkene tilbake. Fordi ping er et så enkelt program er det lite som kan gå galt. Det er altså et program som du kan bruke til å sjekke at du kan sende pakker ut på Internett, at du kan motta pakker fra Internett og at maskinen du anroper er i stand til å svare.

Det finnes mange ulike utgaver ping som følger med ulike utgaver av Unix og GNU/Linux.

Som argument til ping oppgir du maskinen du vil, anrope, for eksempel elvis.com. Eksempel:

% ping elvis.com
elvis.com is alive

Svaret (elvis.com is alive) indikerer at alt er i orden. Dersom noe er galt kan man i stedet få som svar:

% ping carl.ivar.hagen.com
no answer from carl.ivar.hagen.com

% ping ivana.trump.com
/usr/etc/ping: unknown host ivana.trump.com

I det første tilfellet eksisterer den vertsmaskin man anroper (carl.ivar.hagen.com), men den er ikke i stand til å gi noe fornuftig svar. I det andre tilfellet finnes ikke vertsmaskinen.

For sjekk av kvaliteten på en bestemt forbindelse kan du oppgi velgeren -s til ping. Da vil programmet sende en pakke hvert sekund, og rapportere hvor lang tid signalet bruker fram og tilbake. Du avbryter ved å trykke ^C, og programmet vil da skrive ut oppsummerende statistikk. Alt dårligere en 0% pakketap (packet loss) indikerer at noe er galt.

% /usr/etc/ping -s elvis.com
PING elvis.com: 56 data bytes
64 bytes from elvis.com (207.19.162.6): icmp_seq=0. time=137. ms
64 bytes from elvis.com (207.19.162.6): icmp_seq=1. time=145. ms
64 bytes from elvis.com (207.19.162.6): icmp_seq=2. time=136. ms
^C
----elvis.com PING Statistics----
3 packets transmitted, 3 packets received, 0% packet loss
round-trip (ms)  min/avg/max = 136/139/145

[ kommer ]

DNS (Domain Name System) er det universelle navnerommet for Internett.

Informasjonen i DNS befinner seg ikke i en sentral database. Den er distribuert ut i en mengde innbyrdes forbundne navnetjenere spredt ut over hele Internett.

DNS navnetjenere inneholder to typer data. Den første typen er datasett som kalles for soner (på engelsk: zones). En sone er er rett og slet en komplett database for en bestemt del av domenerommet. Data i en sone kalles for autoritative. Den andre typen er kopier av data som nylig er benyttet. Disse dataene er verken autoritative eller komplette, men ved å ha dem liggende midlertidig i en lokal navnetjener går det langt raskere å slå opp data fra DNS som ofte gjenbrukes.

DNS er hierarkisk organisert. På toppen av et invertert tre finner vi roten. Rett under roten finner vi såkalte toppdomener (com, net, osv. såvel som alle de nasjonale tobokstavs-kodene.

De fleste Unix-systemer tilbyr en rekke ulike kommandoer for å spørre DNS-tjenere om ulike ting. Brukes av noen av disse kommandoene vises nedenfor.

Dersom du foretrekker en menyorientert kommandotolker i stedet for den vanlige linjeorienterte kan du gjøre dette ved å starte cmeny. Du gjør dette ved å starte programmet cmeny akkurat som du starter en hvilken som helst annet Unix-program:

login.sol.no% cmeny

Du får da se et skjermbilde som ser ut som dette:

Cmeny skjermbilde

Øverst i høyre hjørne ser du dato og klokkeslett. Nederst i vestre hjørne ser du hvor lenge du er vært pålogget maskinen. Den horisontale linjen som deler skjermen på langs viser hva som til enhver tid er din arbeidskatalog.

Den mest interessante delen av menyen er imidlertid de to store feltene som opptar øvre del av skjermen. De rommer alternativene i menyen. Feltet til venstre gir adgang til ulike tjenester på systemet, feltet til høyre rommer globale funksjoner.

Menyene i cmeny er organisert i et hierarki. Mange av menyene har menyer under seg. Du kan se dette ved å se på beskrivelsen av de ulike alternativene. Dersom et alternativ har tegnet «/» etter seg betyr det at å velge dette alternativet vil aktivisere en undermeny.

Som du ser av figuren er det en liten pil (>) til venstre på skjermen som viser hvilket alternativ som du peker på. Til venstre for hvert alternativ står det et tall eller et symbol. Dersom du ser nøye etter ser du også at hvert av alternativene har én bestemt bokstav understreket. Du velger en menyen med å flytte >-merket rundt mellom de ulike alternativene med piltastene. Når >-merket peker på det alternativet du ønsker trykker du på «enter»-tasten for å aktivisere valget.

Det finnes også andre måter å velge i menyen på. Dersom du har en terminal uten piltaster kan du i stedet benytte minus (-) og pluss (+) for å bevege markøren opp og ned mellom de ulike alternativene. Du kan også taste tallet (eller symbolet) som står til venstre for det alternativet du ønsker å velge, og deretter trykke på «enter»-tasten. Det er også mulig å «hoppe» rett til et alternativ ved å taste den bokstaven som er understreket eller uthevet i hvert enkelt valg, og deretter trykke på «enter»-tasten for å aktivisere.

Tre alternativer har ikke nummer, men er spesialfunksjoner markert med symboler. Dersom du taster en av følgende tegn, etterfulgt av et trykk på «enter»-tasten skjer følgende:

Vanligvis vil du i cmeny først velge et alternativ fra menyen, og deretter aktivisere det ved å trykke på «enter»-tasten. Den funksjonen du da har valgt vil da starte opp. Når den er ferdig vil du komme automatisk tilbake til cmeny.

Av og til ønsker du kanskje litt mer informasjon om bruken av cmeny eller om et bestemt alternativ i menyen. Dersom du i stedet for «enter» trykker på en av de fire funksjonstastene <F1>...<F4> kan du få informasjon som vist nedenfor (dersom du har en terminal uten funksjonstaster har ?, #, @ og = samme effekt som funksjonstastene).

Legg også merke til at nedre del av skjermbildet når du bruker cmeny rommer et felt med ordet «Kommando:». Dersom du trykker på mellomromstasten (blank) vil markøren flytte seg inn i dette feltet. Du kan deretter taste inn og få utført en vanlig Unix kommandolinje akkurat som om du brukte Unix shell. Avslutt alltid en slik kommandolinje ved å trykke på «enter»-tasten.

Du kan teste at du har et riktig oppsett for norsk tegnsett og skjermstyring med programmet testterm. Du starter det slik:

   login.sol.no% testterm

Testterm vil skrive ut teksten "Våre norske tegn bør æres", slik at du kan se om din terminalemulator i alle fall viser norske tegn riktig.

En del taster som brukes i Unix kan være vanskelig å finne på et PC-tastatur, og enda vanskeligere på en Macintosh. Programmet testterm tillater deg å eksperimentere for å finne de rette tastene i din terminalemulator. For de fleste problematiske tegn vil testterm vise deg en entydig kode som identifiserer hvilken tast du trykket på.

Du finner ut at tastaturet ditt sender de riktige kodene ved å sjekke at du klarer å sende tegn med de tallverdiene som er vist som desimal kode i tabellen nedenfor. (Dersom din maskin ikke har en tast merket Alt Gr, så forsøk den merket Alt, Meta, eller lignende.

--------------------------------------------------------------
Symbol     Kode          Desimalt  Mulige tastetrykk på IBM-PC
--------------------------------------------------------------
  ^@       <NUL>             0      ^2
   @   /commercial at/      64      <Alt Gr>2
   \    /backslash/         92      <Alt Gr><
   |   /vertical line/     124      <Alt Gr>>
   Æ    /Norw. AE/         198
   Ø    /Norw. OE/         216
   Å    /Norw. AA/         197
   æ    /Norw. ae/         230
   ø    /Norw. oe/         248
   å    /Norw. aa/         229
--------------------------------------------------------------

Raw (Raw Ain't Wordstar) er en raskt og enkel editor som egner seg godt til redigering av meldinger og konfigurasjonsfiler.

Tastebindingene i raw er løselig basert på Wordstar og de editorer som benyttes av BBS-systemer somMBBS og PC-Board. En meny på toppen av skjermen gir oversikt over hvilke taster de viktigste kommandoene er bundet til.

Det finnes en alternativ variant av raw som isteden har tastebindinger basert på emacs. Fordelen med å bruke eraw framfor emacs er at eraw er mindre og tar kortere tid å starte opp, og at den har et hjelpevindu.

For å få en oversikt over tastebindingene, både i raw og eraw kan du benytte -a opsjonen:

login.sol.no% raw -a
raw (Raw Ain't Wordstar) version 2.0

key  binding
---  -------
^@  execute command
^B  undelete line
...
^V ^C  exit buffer
^V ^I  insert file
^V ^S  save buffer
^V ^W  write named file
^V =  what line

[ END OF LIST ]
login.sol.no%

Mange programmer legger igjen midlertidige filer og sikkerhetskopier i katalogen din. Kommandoen (purge) vil fjerne slike skrapfiler.

Du starter programmet slik:

login.sol.no% purge

Programmet diskbruk vil fortelle om hvor mye diskplass du benytter, og hvor mye det vil koste pr. døgn dersom du ikke sletter overforbruket.

Du starter programmet slik:

login.sol.no% diskbruk
Diskbruk for gisle at Thu Apr 28 -- versjon 1.0
Du bruker omlag 13 Mbyte.
Overforbruket (7.71 Mbyte) vil koste
ca. NOK kr. 1.93 pr. døgn.

Lugroup (look up group) er en praktisk liten kommando for å se hvilke Usenet nyhetsgrupper som finnes. Du starter dette programmet direkte fra Unix klartegn, og kan oppgi et eller flere emneord som du er interessert i å søke på. Programmet søker så i listen over tilgjengelige nyhetsgrupper, og vil vise fram de nyhetsgruppene hvor enten gruppenavnet eller beskrivelsen av gruppen inneholder minst ett av emneordene.

Det finnes flere tusen ulike nyhetsgrupper, og nye grupper oppstår omtrent daglig, samtidig som en del gamle forsvinner. De fleste som leverer news forsøker vi å opprettholde en rimelig balanse mellom bruk av diskplass og utløpstid av artikler.

Her er et eksempel på bruk av lugroup til å søke etter nyhetsgrupper som omhandler sanntids (real-time) databehandling:

login.sol.no% lugroup real-time
lugroup -- Look Up (News)group ver. 1.0

====================================================================
Looking up USENET newsgroups concerning:
   "real-time"
(a leading "-" indicate that the group is not yet available locally,
 a "+" that the group is moderated, and a "=" a read-only group.)
--------------------------------------------------------------------
 comp.realtime      About real-time computing.
 comp.sys.harris    Harris real-time systems.
-relcom.vxworks     The VxWorks real-time o/s.
====================================================================

Legg merke til minustegnet til venstre for gruppen relcom.vxworks. Dette betyr at gruppen finnes, men at den ikke tilgjengelig på nyhetstjeneren lugroup kjører mot. Grupper med navn som begynner med relcom er på russisk, og du trenger både å beherske russisk og tilgang til en terminal med kyrilliske tegn for å ha glede av dem.

Det finnes et eget ftp-område hvor brukere på Scandinavia Online (Sol) kan legge filer andre kan hente med anonym ftp. For å lage et slikt område skriver du bare:

login.sol.no% mkpub

Programmet vil lage en katalog for deg med navnet:

/public/user/brukernavn

der brukernavn er ditt login-navn på Sol.

Når du skal opplyse andre om hva adressen til dette området er kan du oppgi:

ftp.sol.no:/user/brukernavn

eller (om du foretrekker URL-formatet):

ftp://ftp.sol.no/user/brukernavn/

For at andre skal få adgang til filene du legger der må du gjøre dem lesbare for «verden». Det gjør du med følgende Unix-kommando:

login.sol.no% chmod a+r *

Under MS-DOS benyttes programmene pkzip og pkunzip fra Phil Katz. På Unix vertsmaskinen heter disse programmene zip og unzip, og lager komprimerte arkiver som er kompatible med pkzip/pkunzip versjon 2.04g.

Der både enklere raskere og sikrere å flytte grupper av filer som er arkivert i et slikt arkiv, slik at de fleste større filene lagret på filområdene på SN er pakket sammen med zip.

Dersom du mangler programvare for å pakke ut slike arkiver for Msdos, finner du den på området:

/public/software/msdos/arctools/

Vær oppmerksom på at alle slike komprimerte filer må overføres i binær modus, selv om arkivet selv bare inneholder tekst.

I tillegg til zip-formatet kan du risikere å støte på en rekke andre pakkeformater. Ofte brukes siste ledd i et filnavn for å angi pakkeformat, så nedenfor følger en oversikt som kan hjelpe deg kjenne igjen endel formater:

En offline-leser er - som navnet antyder - et hjelpemiddel som lar deg lese e-post og nyheter «offline». Det betyr at du ringer opp, og mens du er oppkoblet («online») kjører du et bestemt program som pakker sammen alle uleste meldinger og overfører det til din hjemmedatamaskin. Deretter kan du koble ned forbindelsen, og lese meldingene i ro og mak uten at det påløper tellerskritt eller oppkoblingsavgift. En annen fordel med å lese meldinger «offline» er at siden meldingsleseren befinner seg på din egen datamaskin har du langt flere programmer velge mellom, enn om du skal være avhengig av hva som er installert hos din tjenesteleverandør. Fordi programmene går på din maskin kan det også være mulig å finne programmer som gjør bruk av mus og grafisk brukergrensesnitt.

Fordelen med en offline-leser er at man sparer tellerskritt og tid. Man er bare oppkoblet i den korte tiden man utveksler pakker med post- og news-meldinger.

Bruk av «offline»-leser foregår i tre adskilte faser:

De fleste som benytter «offline»-lesere kobler seg opp bare en til to ganger i døgnet, og passer da på å levere svarene som er skrevet siden forrige oppkobling samtidig med at du henter nye meldinger.

Sol støttes tre ulike filformat (Quickmail, SOUP og ZipNews) for offlinelesere. Samtlige tre format baserer seg på at du utveksler to spesielle filer med Sols vertsmaskin, den ene for å hente meldinger fra systemet, den andre for å levere meldinger som skal postes på nettet. Begge disse filene inneholder en rekke andre filer. som er pakket sammen (komprimert) med zip-programmet for å redusere tiden som behøves til filoverføring. Utover det at du bør ha pkzip™ liggende på din maskin trenger du ikke bekymre deg om dette med komprimering. Både på din PC og på Sols vertsmaskin sørger programmene som genererer og leser disse filene selv for å pakke ut eller inn etter behov. Programmet for å lage postpakker for de tre formatene hete olbatch. Kommandoen olbatch styarter imidlertid bare er skript som «pakker inn» programmet som egentlig gjør jobben, nemlig uqwk utviklet av Steve Belczyk (steve1@genesis.nred.ma.us).

Her er en kort oversikt over de tre filformatene:

For å benytte en «offline»-leser mot Sol trenger du å ha følgende verktøy/programmer på din PC:

Dersom du allerede har pkzip™, et kommunikasjonsprogram med zmodem og/eller en egnet offlineleser-program er det selvsagt ikke noe i veien for å benytte disse framfor de som du kan hente fra ftp-området på Sols vertsmaskin.

Når du konfigurerer opp programvaren for din PC, pass da spesielt på følgende:

Når du er ferdig med installasjon og konfigurasjon kan du begynne å bruke din offline-leser. Dersom tingene er riktig konfigurert er det heldigvis langt enklere å bruke enn å installere en offline-leser.

Det første du skal gjøre er altså å hente meldinger fra Sols vertsmaskin til din egen PC. Du gjør dette ved å starte ditt kommunikasjonsprogram og logge på ved å oppgi ditt vanlige brukernavn og passord. Når du får systemets klartegn gir du så en spesiell kommando som sørger både for å motta svarpakker og sende postpakker.

Kommandoen for å gjøre dette på Sols vertsmaskin er olbatch.

For å kunne bruke olbatch må du først sørge for å opprette en katalog som heter Ol-tmp (det er en stor «O» som «Olivia» og en liten «l» som i «ludvig» - etterfulgt av en bindestrek og ordet «tmp»). Du lager katalogen på ditt hjemmeområde, slik:

% mkdir Ol-tmp

Du oppretter denne katalogen bare en eneste gang. Når den først er laget vil den være der neste gang du logger på.

For å kjøre olbatch spesifiserer du hva som skal skje med fire argumenter på kommandolinja. Disse fire argumentene er:

Dersom det følger ytterligere argumenter etter disse fire blir disse sendt videre til uqwk (dette for eksperter - se uqwk manualside for å se hvilke argumenter du kan benytte).

Eksempel: For å hente en SOUP pakke som kun inneholder news (ikke mail) kan du skrive:

   % olbatch get soup news zmodem

Her skal ditt kommunikasjonsprogram automatisk begynne å ta i mot postpakken.

Ved avslutning returnerer olbatch kode 0 til shellet dersom alt er OK, ellers returneres 1. Du kan få skrevet ut denne koden ved å skrive:

   % echo $status

umiddelbart etter at olbatch har terminert. Denne statuskoden er i første rekke til hjelp for de som kjører skript «uten tilsyn» om natta. Kjører du slik at du kan følge med i hvordan det går trenger du vanligvis ikke sjekke den.

Dersom alt går bra kan du nå koble ned forbindelsen, og kan gå ut av kommunikasjonsprogrammet og til kommandonivå på din PC.

Nå kan du starte din offline-leser på PCen. Hvordan denne startes varierer veldig mellom de ulike typer lesere. Når leseprogrammet har startet, vil de fleste starte med å la deg velge pakke. Du velger da den siste pakken du har hentet fra Sols vertsmaskin (oslonett.sup dersom du benytter SOUP-format). Hvordan du navigerer inne i offline-leseren (dvs. hvordan du velger ut grupper og meldinger for lesing) varierer fra produkt til produkt. Derfor bør du alltid lese de tekstfilene med dokumentasjon som følger med de ulike offline-leser-produktene.

En offline-leser lar deg komponere svar og nye meldinger på din egen PC, disse pakkes også sammen i en utgående pakke. For SOUP skal dette ha navnet oslonett.out. For å poste en slik pakke kobler du deg på nytt opp mot Sols vertsmaskin, logger på og starter olbatch. Dersom du bruker SOUP-formatet er kommandolinjen slik:

   % olbatch put soup all zmodem

Når du har gitt denne kommandoen starter du opp zmodem på din PC og sender svarpakken til Sols vertsmaskin. Når overføringen er ferdig vil innholdet automatisk bli pakket ut og sendt som elektronisk post eller postet i nyhetsgrupper.

Å lese Usenet news offline er mer komplisert enn å lese epost, fordi du vil ha behov for å melde deg ut av og inn i ulike nyhetsgrupper offline.

Dersom du benytter QWK: Pass nøye på så dine svar som er ment som personlige meldinger ikke ender opp som åpne meldinger i ulike nyhetsgrupper, eller at meldinger blir sendt til helt andre nyhetsgrupper enn du har tenkt. Det er spesielt tre ting du bør passe på: 1) Hver gang du melder deg inn i en ny nyhetsgruppe kommer gruppenumrene som din «offline» leser ut av synkronisering med gruppenumrene på Sols vertsmaskin. Dersom du har meldt deg inn i nye nyhetsgrupper bør du hente en ny oslonett.qwk QWK-postpakke før du skriver svar - da blir disse numrene synkronisert igjen. 2) Av samme grunn er det tryggest å kun svare på den aller siste QWK-post pakken du har hentet. 3) Husk at på Internettet har det ingen hensikt å markere en melding personal eller private. Alt annet en elektronisk post blir postet til åpne nyhetsgrupper.