Lommejuss omkring digitale medier

av Gisle Hannemyr

Innhold

  1. Introduksjon
  2. Grunnprinsippene
  3. Erhvervelse av opphavsrett
  4. Overdragelse av opphavsrett
  5. Fotografiske verk og fotografiske bilder
  6. Avgrensninger i opphavsretten
  7. Begrensninger for fotografen
  8. Internett
  9. Appropriasjonskunst
  10. Creative Commons
  11. Opphavsrettstvister
  12. Skatt
  13. Litteratur og lenkefarm

5. Fotografiske verk og fotografiske bilder

Som nevnt skiller åvl. mellom fotografiske bilder og fotografiske verk.

Skillet henger sammen med det som kalles «verkshøyde». Bare fotografier med verks­høyde regnes som fotografiske verk. Alle andre fotografier regnes som fotografiske bilder.

Bevisst komponerte fotografier der fotografen har arbeidet kreativt med valg av motiv, kameravinkel, lyssetting, rekvisitter, og etterarbeide er helt klart fotografiske verk. Bilder tatt av automatiske overvåkningskameraer, passfotoautomater, og typiske snap­shots tatt av kamera med bruk av standardinnstilinger, er fotografiske bilder. Mellom disse to ytterpunktene befinner det seg en mengde fotogra­fier der skillet mellom fotografisk verk og fotografisk bilde vil være gjenstand for skjønns­messig vurdering.

Holmøyvik (2005, s. 107f) hevder at de aller fleste fotografier neppe vil oppfylle de krav til verkshøyde man normalt opererer med for bildekunst. På den annen side mener han at det ikke er noe som tilsier at kravet til verkshøyde for fotografi bør settes vesentleg høyere enn for andre typer bildekunst. Dette grunngir han slik:

[F]otografiet [er i større grad] bunden til motivet enn andre typar biletekunst. [… E]in målar byrjar med eit blankt lerret, og vil såleis tilføre biletet eit personleg særpreg [frå] botnen av. Ein fotograf må derimot overkomme den reint teknisk autentiske avbildinga av sitt motiv før han kan tilføre dette eit personleg særpreg av kunstnarisk art. […] Eit fotografi må difor overkomme den reint teknisk autentiske avbildinga av motivet for at det skal få vern som åndsverk.

Mens fotografiske verk er vernet etter åvl. § 1, er fotografiske bilder vernet etter åvl. § 43a.

For at noe skal regnes som et fotografi må det være frembrakt ved hjelp av fotografisk teknikk, dvs. en teknikk der lys eller annen energi (radiobølger, røntgenstråler, ultralyd) avtegner et bilde av et motiv på et billedgjengivende medium (som fotografisk film eller en sensormatrise). Det stilles ingen krav til innholdet i bildet.

Ikke alt som er frembrakt ved hjelp av fotografisk teknikk er opphavsrettslig vernet etter denne bestemmelsen. Oversikten nedenfor viser hvor jeg mener skillet går mellom hva som er opphavsrettslig vernet etter åvl. § 43a, og hva som ikke er det. Det finnes imidlertid ikke mye rettspraksis på området.

Vernet:
Ikke vernet:

For samtidsfotografier tatt av en fotograf hjemmehørende i Norge eller EØS-området er denne forskjellen ofte uten særlig praktisk betydning. Som det framgår av åvl. § 43a har fotografiske bilder en noe kortere vernetid (15 år etter utløpet av fotografens dødsår, dog minst 50 år fra det tidspunkt bildet er laget, mens fotografiske verk er vernet i 70 år etter utløpet av fotografens dødsår). De fleste andre steder i verden er det imidlertid bare fotografiske verk som er vernet. Fotografiske bilder er altså uten vern.

Forøvrig gjelder de samme rettigheter og begrensninger for fotografiske bilder som for fotografiske verk, inklusive de ideelle rettighetene.

Hjem | 4. Overdragelse av opphavsrett | 6. Avgrensninger i opphavsretten

Copyright © 2010 Gisle Hannemyr
Navngiving: Symbolet «No Photography» i kapittel 7 er designet av Professor Ravi Poovaiah, IDC, IIT Bombay, og benyttet med hjemmel i fribrukslisens. Kapittel 4 (om opphavsrettens overgang) er i all hovedsak basert på en tekst av Hans Marius Graasvold, opprinnelig publisert som Appendiks A i rapporten Digital rettighetsklarering, og brukt her med tillatelse. Videre takk til Graasvold og Olav Torvund for konstruktive innspill om hyperlenker og pekeransvar i kapittel 8. De feil som måtte være igjen, er mine egne.